Høyesterettsdom om nettselskapers kontroll- og erstatningsansvar ved trefall på linje

Artikkelen er skrevet av (forfatter) Advokat Monica Tennebø, (medforfatter) advokat Hege Mortensen og (medforfatter) advokat Inge A. Fredriksen ved Svensson Nøkleby Advokatfirma.

1. Innledende

Er nettselskap erstatningsansvarlige etter trefall utenfor trasé over luftlinjenettet? Høyesterett behandlet nylig dette spørsmål, og de kom frem til at nettselskapet var erstatningsansvarlig. Dette var i tråd med tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser i samme sakskomplekset. Nettselskapet ble funnet erstatningsansvarlig for forsikringsselskapenes regresskrav på ca. kr 3 900 000.

Som følge av denne dommen vil det trolig stilles svært strenge krav til nettselskapene ved lignende hendelser i fremtiden. Videre vil nok muligheten for ikke å være omfattet av kontrollansvaret være mindre enn det Elklagenemnda har lagt til grunn i lignende saker.

Svensson Nøkleby Advokatfirma vil i dette notatet gi en analyse av dommen. Det inneholder også noen betraktninger rundt hvordan nettselskaper kan innrette seg i fremtiden for å kunne unngå denne typen erstatningsansvar.

Høyesterett tok stilling til om vilkårene for ansvarsfritak etter kontrollansvarsreglene i forbrukerkjøpsloven § 33 annet ledd, jf. §24 var oppfylt. Som nevnt konkluderte Høyesterett dessverre med at vilkårene for fritak ikke var oppfylt, og at nettselskapet derfor var erstatningsansvarlig i dette aktuelle tilfellet.

2. Saken

I 2015 medførte et trefall over en strømlinje sør for Biri at over 4000 sluttkunder mistet strømmen og over 300 kunder fikk materielle skader fordi de fikk strøm med for høy spenning inn på anleggene sine. Av de 300 som fikk materielle skader, var det i underkant av 200 som fikk forsikrings-utbetalinger fra sine forsikringsselskaper. Samlet ble det utbetalt ca. 3,9 millioner kroner. Forsikringsselskapene krevde regress – tilbakebetaling – fra nettselskapet for beløpet, og spørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til, var om nettselskapet hadde regressansvar.

Den aktuelle linjeføringen gikk delvis gjennom skog hvor klausulert trasé var 9 meter på hver side av linjenettets midtlinje. Utenfor den klausulerte traséen hadde nettselskapet rett til å foreta «sikringshogst». Treet som falt, var utenfor den klausulerte traséen. Treet stod 9,75 meter fra midtlinjen, men hadde greiner som strakk seg 2 til 2,5 meter inn i den klausulerte traséen uten at dette synes å ha påvirket Høyesteretts vurdering.

Ledningsnettet på skadestedet i saken var en fellesføring av kraftlinjer i samme trasé og stolperekke, og omfattet både regionalnett og distribusjonsnett. Da treet falt, ble det overspenning på distribusjonsnettet, og det oppstod strømbrudd og skader. Den økte fare fellesføring medfører er tillagt en viss vekt av Høyesterett ved vurderingen av regressansvaret.
Treet som falt, fremstod friskt, men etter trefallet ble det klart at treet hadde innvendige råteskader. Treet stod i ugunstig jordsmonn. Det stod værutsatt på en kolle, og området hadde tydelige spor av tidligere vindfall med både rotvelt og stammeknekk. Etter trefallet viste det seg at treet var angrepet av rotkjuke, en råtesopp som gjør stor skade på skog. Rotkjuke er vanskelig å oppdage, og ville kun vært mulig å oppdage ved boring med tilvekstbor.

Spørsmålet var om nettselskapet kunne holdes ansvarlig for skader som et tre utenfor den klausulerte traséen forårsaket, når man med det blotte øye ikke kunne se at treet utgjorde en fare.

3. Kontrollansvar

Levering av strøm er i dag omfattet av forbrukerkjøpsloven av 2002. I § 33 andre avsnitt står det at en forbruker på objektivt grunnlag, det vil si uavhengig av skyld fra nettselskapet, kan holde nettselskapet erstatningsansvarlig dersom det oppstår en mangel i overføringen. Det eneste unntaket er dersom nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes hindringer som er nevnt i § 24. Dette er det som blir kalt «kontrollansvaret». Bestemmelsen innebærer at nettselskapet vil bli holdt ansvarlig dersom selskapet ikke kan synliggjøre at årsaken til at mangelen/skaden oppstod var utenfor selskapets kontroll.

Loven stiller opp fire ansvarsfritaksvilkår som alle må være oppfylt for at nettselskapet ikke skal holdes erstatningsansvarlig. Dette er at skaden må:

1. skyldes en hindring
2. som selskapet ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av
3. hvor hindringen må ligge utenfor selskapets kontroll,
4. og selskapet ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden

I denne saken var partene enige i at punkt 1 og 2 var oppfylt. Det forelå en hindring som selskapet ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. Det var kontrollvilkåret i punkt 3 og betraktningsvilkåret i punkt 4 ovenfor som var gjenstand for vurdering. Høyesterett kom frem til at ingen av de to vilkårene for unntak var oppfylt, og nettselskapet ble holdt ansvarlig.

3.1 Var årsaken til overspenningen utenfor selskapets kontroll?

3.1.1 Overordnet

Med henvisning til forarbeidene til kjøpsloven tydeliggjør Høyesterett at det ikke er et spørsmål om selskapet har handlet klanderverdig, men om selskapet kunne påvirket hindringen. Høyesterett viser til at det er tilstrekkelig at årsakene til kontraktsbruddet kan sies å ligge innenfor det som i prinsippet er kontrollerbart for selskapet. Det er dette som er «kontrollsfæren», og er man innenfor denne, er nettselskapet erstatningsrettslig ansvarlig.

«Som i prinsippet» er kontrollerbart innebærer at det skal mye til for at nettselskapet skal slippe ansvar. Det er ikke hva nettselskapet burde ha gjort for å unngå årsakene til mangelen, men hva nettselskapet kunne ha gjort. Dette er en konkret vurdering.

I en tidligere avgjørelse fra Høyesterett var et sentralt vurderingstema om selger kunne levert varen på annen måte. Ved levering av strøm finnes det ikke alternative leveringsmetoder. Nettselskapenes virksomhet er en monopolytelse. Høyesterett mente at det ikke var avgjørende selv om det i en tidligere avgjørelse ble lagt stor vekt på nettopp alternative leveringsmetoder.

Nettselskapet gjorde gjeldende at for trefall utenfor klausulert trasé er selskapets kontrollsfære knyttet til trær som utgjør en «synbar og særlig risiko». Dette var Høyesterett ikke enig i. Høyesterett slår i dommen fast at det avgjørende er hva nettselskapet objektivt sett kunne kontrollere eller påvirke gjennom planlegging, styring og kontroll av virksomheten. Dersom det forelå alternativer, er man normalt innenfor kontrollsfæren, med mindre det skyldes ekstraordinære forhold.

3.1.2 Konkret vurdering av saken

I tingretten og lagmannsretten ble skadepotensialet til det aktuelle treet vurdert sett i lys av risikoen for rotkjuke og det vindutsatte området treet befant seg i. Høyesterett var ikke enig i at man skulle gjøre en så konkret vurdering, men heller løfte blikket.

Utenfor traséen hadde nettselskapet adgang til å foreta sikringshogst dersom enkeltstående trær utgjorde en fare for nettlinjen, og Høyesterett legger til grunn at «det avgjørende er at trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere. Selskapet hadde flere mulige handlingsalternativer som ville ha forhindret skaden», blant annet sikringshogst, undersøkelser og utvidelse av linjetraséen gjennom avtale eller ekspropriasjon.

Det faktum at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet for enhver skade som følge av trefall var ikke ansvarsfriende. Høyesterett fastslår at nettselskapet hadde mulighet til å undersøke treet, de hadde mulighet til sikringshogst eller traséutvidelse, og disse handlingene ville forhindret trefall. Da var trefallet innenfor selskapets kontrollsfære og nettselskapet regressansvarlig.

3.2 Betraktningsvilkåret

Selv om det ikke var nødvendig for domsresultatet, sa Høyesterett også noe om det fjerde vilkåret for ansvarsfrihet – betraktningsvilkåret. De uttaler at det sentrale ved vurderingen av om betraktningsvilkåret er oppfylt, er om den aktuelle hindringen var upåregnelig. At noe er påregnelig vil i dette tilfellet være det som linjenettet erfaringsmessig blir utsatt for.

For andre type virksomheter er det mulig å avtaleregulere bort kjente risikoer. Dette er nettselskapene avskåret fra. Nettselskapene er derfor mer eksponert for risiko enn andre bransjer. Denne manglende muligheten var heller ikke en ansvarsfrihetsgrunn. Høyesterett fastslår at den manglende muligheten til å avtaleregulere risikoen blir veiet opp av nettselskapenes mulighet til å pulverisere tapet gjennom økt nettleie. Vi mener dette er en feil vurdering av Høyesterett, fordi Høyesterett synes å legge til grunn at nettselskapene står fritt til å fastsette nettleien slik de selv ønsker. Dette er en oppfatning som vi håper blir korrigert i fremtiden. Siden Høyesteretts vurdering av betraktningsvilkåret er en tilleggsbemerkning er det også viktig å presisere at den har mindre vekt og verdi enn det som ble uttalt rundt kontrollvilkåret.

3.2.1 Konkret vurdering av saken

I saken var årsaken til trefallet sterk vind, hvor treet hadde innvendige råteskader. Vinden var derimot ikke så sterk at den var unormal. Det var ikke tale om ekstremvær eller en ekstraordinær hendelse. Høyesterett kom til at årsakene til skadene var påregnelige, slik at dette var noe nettselskapet med rimelighet kunne tatt i betraktning. Dette betyr at heller ikke dette vilkåret for ansvarsfrihet ble funnet oppfylt.

3.3 Særegenhet ved kraftleveranse

Som kjent har nettselskap leveringsplikt, og ingen mulighet til å påvirke avtalevilkårene vis a vis sluttbruker. I tillegg er kvaliteten på ytelsen i stor grad forskriftsregulert. Som dere vet er det også regulert hva som er tilstrekkelig avstand fra luftlinjenettet til omgivelsene.

Det er vår vurdering at Høyesterett ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for nettselskapenes særegenhet. Høyesterett har blant annet ukritisk gjort vurderinger knyttet opp mot en pulveriseringstankegang rundt erstatningskravet/tapet i form av at nettselskapene kan øke nettleien, uten å se hen til at nettselskapene har en årlig myndighetsfastsatt inntektsramme med den følge at selskapene ikke står fritt til å øke nettleien ut over denne for å kalkulere inn den risikoen som etter avgjørelsen er plassert hos nettselskapet.

4. Oppsummert

Høyesterett har i sin dom HR-2022-192-A fulgt opp den strenge linjen fra tidligere rettspraksis og fastslått at både kontrollvilkåret og betraktningsvilkåret skal forstås strengt. Selv om årsaken til skaden i denne saken lå utenfor det området hvor nettselskapet hadde bestemmelsesrett, ble nettselskapet holdt ansvarlig for skadene trevelten påførte sluttbruker, selv om årsaken til skaden var skjult. Begrunnelsen er at dersom skaden erfaringsmessig skjer og nettselskapet kunne ha gjort noe med faren, er selskapet ansvarlig for det tap skaden påfører sluttbruker.

Høyesterett slår fast at «alt som kan kontrolleres eller påvirkes ved planlegging, styring og kontroll med virksomheten» er omfattet av kontrollansvaret. Det vil derfor være viktig at nettselskapene gjennomfører linjerydding og sikringshogst innenfor de fastsatte intervaller, og at dette dokumenteres godt.

Det er vår vurdering av Høyesteretts dom bygger på en svært konkret vurdering av de faktiske forhold knyttet til den skaden denne trevelten påførte nettet. Andre faktiske forhold kan derfor føre til et annet resultat.

Slik vi vurderer det er det imidlertid ingen tvil om at dommen vil medføre at nettselskapene bør gjøre en ny vurdering av om det er kostnadsmessig forsvarlig med tilegnelse av rettigheter for å få bredere linjetraséer, mer systematisk sikringshogst eller innføre rutiner for sykdomsundersøkelser.