Enige om kapasitetsutfordringene, men hva med løsningene?

Over hele landet står kunder i kø for å koble seg på kraftnettet. Det grønne skiftet står på vent og vi risikerer at fremtidsrettede arbeidsplasser, industri og næringskunder rømmer landet. Det er bred enighet om problemstillingen, og faktagrunnlaget for den ligger klart. Veivalgene er det derimot knyttet større uenighet til.

Fungerer nettreguleringen godt nok?

For å gripe tak i utfordringene inviterte Distriktsenergi til en prat om hvordan vi kan øke kapasiteten i kraftnettet på Fornybarbåten i Arendal. Her innledet Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi, med å snakke om nettreguleringen.

Et av Lockerts viktigste poeng var at nettreguleringen til tider stikker kjepper i hjulene for nye nettinvesteringer. Hvis vi skal få opp kapasiteten, må reguleringen trekke i samme retning. Han mener at reguleringen ikke gir nok incentiver til å møte behovet for mer nettkapasitet.

– Utfordringen er at reguleringen ikke belønner selskapene som er langt fremme i skoa. Det lønner seg å sitte rolig i båten, foreta investeringene i siste øyeblikk og ikke gå foran og gjøre nettet klart til at noen kan koble seg på. Derfor må vi se nærmere på reguleringen, sa han.

Det har DNV allerede gjort på oppdrag fra Distriktsenergi. I sin rapport peker DNV blant annet på at dagens inntektsregulering premierer økonomisk forsiktighet. Nettselskapene stimuleres ikke til å investere før det kanskje er for sent. Resultatet er at elektrifiseringen bremses ned, som igjen kan bli kostbart både for forbrukere og for eiere av nettselskapene.

Advarer mot overinvesteringer

Med Lockerts innledning som bakteppe ble ordet gitt til lederen av RME, Tore Langset, som sa seg enig i at nettselskapene skal være frempå. Han mener imidlertid at de trygt kan være det med dagens regulering, og at det ikke er store grep som skal til for at det blir lønnsomt for selskapene å investere. Spørsmålet er når de bør gjøre det.

– Jo tidligere du bygger, desto høyere kostnader får du. Kundene dine må betale for at kobber og stål står ute i naturen uten at noen har behov for det. De som betaler er kundene, og det er kunder som ikke har sagt at de har et behov, sa Langset i sitt innlegg.

– Utfordringen er ikke først og fremst reguleringen, men at man ikke har vært i stand til å forutse at verden ble som den ble, fortsatte han.

For RME handler det om å balansere ønsket om rask nettutvikling opp mot ønsket om lave kostander for innbyggerne, og ifølge Langset er det det reguleringen forsøker å få til. Han mener den er dynamisk nok, men at den har visse begrensninger om den skal treffe på absolutt alle behov.

Med andre ord var avstanden mellom RME og Distriktsenergi stor i dette tilfellet.

– Vi er nok grunnleggende uenige om hvordan reguleringen påvirker vedtakene i styrerommene. Det er ikke slik at reguleringen vi hadde tidligere passer farten vi bør ha nå, avsluttet Lockert før han overlot podiet til Åslaug Haga.

Konsekvensene blir store om vi ikke får opp farten

Haga, som leder Fornybar Norge, var på sin side enig med Distriktsenergi. I sitt innlegg fokuserte hun blant annet på gjennomføringen av det grønne skiftet, og at vi må få opp farten.

– Jeg opplever ikke at man tar inn over seg at landet skal gjennom en stor omstilling. Vår vurdering er at vi er helt avhengige av å komme i forkant når det gjelder utviklingen av nett. Vi har ikke tid til å sitte og vente. Vi kommer til å bruke mer strøm fremover, og vi har en god idé om hvor de store næringsprosjektene kommer, sa Haga.

Hun påpeker at det haster om vi skal nå målene. Investeringene for landet er enorme, men det er også konsekvensene er om vi ikke gjennomfører investeringene.

– I så fall betyr det høyere strømpriser, det betyr at vi ikke utvikler den grønne industrien og at den eksisterende industrien ikke får legge om.

– Det må peises på

Marianne Sivertsen Næss fra Arbeiderpartiet leder Energi- og miljøkomiteen og var blant representantene fra politisk hold under Distriktsenergis arrangement. Hun bidro med sine refleksjoner om å få kraftnettet opp så fort som mulig.

– Jeg er enig i at det må peises på, og at det må styrkes ytterligere når det gjelder antall mennesker som jobber i energimyndighetene. Om vi bruker 5-12 år på å få en konsesjon, kommer vi ikke til å nå klimamålene våre. Nett er grunnleggende for at vi skal få omstilt oss fra fossilt til fornybart.

Sivertsen Næss mener at vi både må få betydelig nettutbygging raskere og øke utnyttelsen av det eksisterende nettet.

Regimet må utvikles

Ådne Naper fra SV innledet med å berømme både Langset fra RME og Haga fra Fornybar Norge.

– Tore Langset beskriver hvorfor regimet er som det er i dag. Jeg opplever ikke at RME går i bresjen for at det må være som det er i all fremtid. Åslaug Haga var flink til å få fram hvorfor dagens regime ikke er laget for hurtig omstilling, sa han.

Videre snakket Naper om at dagens regime for nett er laget for å hindre overinvesteringer, at det er et regime som holder prisen på strøm nede og utbyggingstakten på strøm nede.

– Det var sikkert riktig før, men ikke nødvendigvis nå. Derfor må vi tenke regimeutvikling, både på kraft og på nett. Jeg tror vi må tørre å ta større risiko, sa han.

Ta lærdom av historien

Frp-politikeren Terje Halleland, som også er medlem av energi- og miljøkomiteen, bidro med et historisk perspektiv inn i debatten på Fornybarbåten.

– Jeg tror det er viktig å ha med den med seg. Vi skal ikke mange år tilbake før det var greit å ha den reguleringen vi har i dag. Så kommer vi veldig fort i en ny situasjon. Da må vi finne ut hvordan vi kan møte de nye problemstillingene, sa han.

Han påpekte at vi at kraft og nett er dyrt, at det ofte fører mye bråk med seg og det tar mye tid. Derfor mener han også at bedre utnyttelse av nettet er en viktig suksessfaktor, i tillegg til prioriteringer knyttet til hvem som skal få plass.

Tre ønsker fra Hydro

Fra industrisiden deltok Stein Øvstebø som er leder for Hydros nettavdeling. Som storkunde deler han utålmodigheten om å få mer nett på plass.

– Det er ikke bare ønskelig, men nødvendig. Vi har mange anlegg i Norge. Det som er viktige mål for oss er å redusere, men helst fjerne CO2-fotavtrykket. Det betyr at vi må elektrifisere. Derfor er vi opptatt av å opprettholde kraftoverskuddet i Norge, og at vi har nok nett, sa Øvstebø.

På den ene siden handler det for Hydro om å bidra til det norske løftet om lavere utslipp. På den andre siden etterspør Hydros kunder CO2-fri aluminium i større grad en før. Derfor kom Øvstebø med tre ønsker fra Hydros side: at det må ryddes opp i nettkøen, at nettet må utnyttes bedre enn i dag og at det bygges mer nett – raskere.

Utjevning av nettleien

Avslutningsvis ble en av Distriktsenergis fanesaker, utjevning av nettleien, et tema. Lockert benyttet derfor anledningen til å konfrontere Halleland fra Frp om hans standpunkt i saken. Lockert trakk blant annet fram Frps formuleringer om nettleien fra partiets eget program: «Det offentlige må dekke merkostander for strømnettutbygginger som kommer som følge av offentlige pålegg».

– Det rimer jo litt på akkurat det vi sier, at når myndighetene ønsker det grønne skiftet, så trekker det i den retningen, sa Lockert.

– Det viser tydelig at det ikke er jeg som har skrevet programmet, sa Halleland lattermildt.

– Men allikevel, ja, prinsipielt kan du se det på mange måter. Men når det kommer pålegg fra det offentlige, så må man inn og justere. Og igjen, har man urimelige pålegg, må det kompenseres. Det er jeg med på. Men jeg syns vi kan la være hele utjevningen av nettleien, avsluttet han.