– Den verste katastrofen vi har vært utsatt for

Fredag 19. november i 2021 begynte stormen som skulle sette spor i historien til Etna Nett, som distribuerer strøm i Nordre Land, Søndre Land, Etnedal og Snertingdal. Allerede i forkant av stormen hadde nettselskapet fått varsler om sterk vind, og de ansatte var forberedt å lange dager. Men ødeleggelsene skulle vise seg å bli større og mer krevende enn først antatt.

Sikkerhet først

Etter hvert som mannskap ble sendt ut for å utbedre skadene, dukket det opp nye meldinger om trefall. Og slik fortsatte det. Da måtte nettdirektør i Etna Nett, Tom Ivar Knutsen, sette inn nye tiltak og strategier.

– Jeg skjønte fort at det kom til å bli behov for ekstra mannskap. Vi har et eget entreprenørselskap i konsernet, Vokks, som hadde kapasitet til å hjelpe oss, og vi satte dem i beredskap.

Til tross for forsterkninger var værforholdene så ekstreme at det ikke var forsvarlig å fortsette ute i felt.

– Vinden ble til slutt så sterk at et tre falt gjennom frontruten på en bil. Heldigvis kom ingen til skade, men da var det ingen tvil om at alt av mannskap måtte trekkes inn. Det var uforsvarlig å være ute. Sikkerheten kommer alltid først, forteller Knutsen.

Med de ansattes sikkerhet øverst på prioriteringslisten fortsatte arbeidet gjennom ettermiddagen og store deler av natta. Dagen etter stormen hadde startet ble det enda tydeligere hvilke ødeleggelser Etna Nett stod overfor.

– På lørdag morgen gikk det opp for oss at dette var den verste katastrofen vi noen gang hadde vært utsatt for. Etna Nett er hundre år i år, og i løpet av vår lange historie har vi ikke opplevd maken til ødeleggelser, skader og trefall, sier Knutsen.

På det meste var 8.000 av nettselskapets 13.000 kunder uten strøm. For mange av dem kom strømmen relativt raskt tilbake igjen, mens 4.300 kunder hadde strømstans i over 12 timer. Med god hjelp fra Stange AUS, Laje og Linnea fortsatte arbeidet gjennom helgen og dagene som fulgte, og etter en snau uke hadde alle kundene fått strømmen tilbake.

Nye beredskapsrutiner og høye KILE-kostnader

Nå har stormen blåst nytt liv i beredskapsplanen til Etna Nett. HMS, arbeid med å få strømmen tilbake og informasjonsdeling er løftet fram som tre viktige fokusområder, med dedikerte ansvarspersoner innenfor hvert felt. Men fokusområdene er ikke det eneste som har endret seg i beredskapsplanen. For mens krig og sabotasje tidligere ble listet som de største truslene for nettselskapet, har nå ekstremvær fått øverste pallplassering. Med god grunn.

Ekstrem vind og snøfall gjenspeiles i regnskapet til Etna Nett de siste årene, blant annet i form av KILE-kostnader.

– Vi hadde enorme KILE-kostnader i 2018, 2020 og nå i 2021. I løpet av de fire siste årene har vi hatt tre år med store KILE-kostnader på grunn av været. Det er snø, vind og is, sammen med tordenvær på sommeren som er årsaken, forteller Knutsen.

Nettselskapet har iverksatt en rekke tiltak for å sikre distribusjonen og for å unngå KILE-kostnader. Likevel er Etna Nett utsatt. Med 87 prosent høyspent luftnett og 13 prosent kabelnett er det nærmest umulig for nettselskapet å sikre seg mot kriser på størrelse med stormen som rammet dem i november. Og til tross for kontinuerlig arbeid med beredskap, vil stadig høye KILE-kostnader være en realitet. Nå har Knutsen forventinger om at myndighetene gjør endringer i ordningen.

– Vi har forventninger om at myndighetene innfører force majeure. Vindstyrken vi opplevde i november er ikke dagligdags. Det er helt ekstraordinære forhold som vi ikke kunne ha sikret oss mot uten å bruke store ressurser. Da måtte vi ha lagt alt i bakken, og det er ikke aktuelt på grunn av kostnadene.

Oppfordringen fra Etna Nett, og den generelle konsensusen i bransjen, er tydelig.

– Det må være unntakstilfeller i KILE-ordningen, så force majeure må inn. Sunn fornuft tilsier det, avslutter Knutsen.

Distriktsenergi forventer endringer i KILE-ordningen

Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, forteller at RME nå ser på KILE-ordningen i et bredt perspektiv. I den forbindelse forventer Distriktsenergi at unntak for force majeure kommer høyt opp på listen over problemstillinger som må belyses skikkelig.

– Vi har tatt opp dette mange ganger og synliggjort dette med hendelser som man uansett ikke kan gardere seg mot, slik Knutsen beskriver. Med klimaendringene vi nå står i, vil vi møte disse utfordringene i økende grad fremover. Vi skal ha en incentivordning som gjør det lønnsomt å investere for å unngå strømutfall. Men som vi alle vet, inklusiv myndighetene, er det er hverken mulig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere seg bort fra alt, sier Lockert.

Han påpeker at det må gjøres unntak fra KILE-ordningen når selskaper treffes så hardt av vær og klima at strømmen uansett vil forsvinne – uavhengig av hvilke tiltak som setter inn. Lockert mener at noe annet er useriøst og misforstått, og at det ikke vil være i tråd med intensjonen bak KILE-ordningen. Det handler om å finne en balansegang mellom det å investere og det å forvente utfall.

– Det er også et sikkerhetsaspekt i dette. Som Knutsen forteller, var det ikke forsvarlig å være ute med mannskap da det sto på som verst. Etter å ha vært i dialog med samtlige selskaper som sto midt opp i dette, er det ingen som melder om alvorlig personskade. Det er nesten utrolig. Samtidig er det et resultat av at selskapene tar HMS på alvor og ikke ønsker å presse sine ansatte til å gå ut i stormen før det er forsvarlig. I praksis må de i mange tilfeller holde de ansatte tilbake, sier Lockert.

Avslutningsvis påpeker han at KILE-ordningen ikke må bidra til at selskapene gis feil incentiver hvor det burde vært unntak fra force majeure.

– KILE-ordningen må innrettes slik at det ikke er flaks eller uflaks som er avgjørende for om man får en omfattende økonomisk smell eller ikke, men om det er rimelig å forvente at utfallet kunne vært unngått med fornuftige investeringer og tiltak. Vi forventer at RME møter flere søknader om unntak fra KILE-ordningen fra selskapene som ble hardest rammet av stormen i fjellene i Sør-Norge i november.