Bankgaranti – av alle eller ingen?

Det var olje- og energiminister Tord Lien, som først frontet at gjennomfaktureringen (én felles faktura for nett og kraft) skulle starte fra høsten 2016. Nå har NVE kommet med de endelige forskriftene som regulerer dette. Den endelige datoen for at forskriftene trer i kraft har blitt den 1. september. En dato som gjør at mange nå åpenbart har det travelt.

Kan kreve bankgaranti

NVE har godkjent kravene fra nettselskapene om å få kreve bankgaranti. Ett rimelig og åpenbart krav fra netteierne. Når selskapene nå ikke lenger får anledning til å innkreve utestående fordringer selv, er det et rimelig krav at en må kunne kreve sikkerhet av den som innkrever pengene på selskapets vegne. Særlig når kunden betaler med befriende virkning til omsettingsselskapet. Dessuten står nettselskapet ansvarlig for elavgiften.

Sikkerhetsstillelse av alle eller ingen?

I forskriften skriver NVE at det er adgang til å stille krav til sikkerhet av kraftleverandørene. Det står også endel om størrelsen på sikkerheten som beskrevet nedenfor. Det som imidlertid er noe forunderlig er at NVE i merknadene til forskriften, mener at dersom man ber ett selskap om sikkerhet, så må man be alle om dette. Defo har rettet en forespørsel til NVE om dette og har fått følgende svar:

«NVE har valgt å åpne for at nettselskapene kan kreve sikkerhetstillelse fra kraftleverandører ved gjennomfakturering. Reglene for gjennomfakturering må leses i sammenheng med den generelle nøytralitetsbestemmelsen i § 8-1, som krever at nettselskapet opptrer nøytralt «i enhver sammenheng». Nøytralitetsplikten gjelder da også ved gjennomfakturering og innebærer at dersom nettselskapet krever sikkerhetsstillelse, skal de kreve det av alle kraftleverandører som har gjennomfakturering av nettselskapet, for å sikre kraftleverandørene tilgang til felles fakturering på like og ikke – diskriminerende vilkår.»

Fordyrende og dårlig begrunnet

Defo er ikke enige i NVEs tilnærming her. Vår tilnærming er følgende:

Dette er et fordyrende og dårlig begrunnet krav. Dersom en er netteier, og har 40 leverandører som en ikke trenger å kreve sikkerhet av, og får inn nummer 41, som åpenbart er en kredittrisiko, må man kunne stille krav til denne, uten at de øvrige andre skal bli møtt med tilsvarende krav. Tilnærmingen skal selvfølgelig gjøres på ikke diskriminerende vilkår, de skal være objektive og forutsigbare.

Med det som utgangspunkt kan man ikke slik som NVE legger til grunn i sin begrunnelse for å kreve dette av alle, stille sikkerhet av alle andre enn «sin egen» kraftleverandør. Da er man i strid med kravene til ikke diskriminering.

Dessuten NVE, her har dere laget forskrifter. Det følger av ulovfestet rett av lovs rang at en leverandør ikke må levere et produkt eller en tjeneste, dersom det er åpenbart at denne ikke vil bli gjort opp for. Reglene om antisipert mislighold går foran NVEs ønske om å bestemme noe annet i forskrifts form.

Defo ønsker ikke å legge unødvendige kostnader på landets strømabonnenter uten grunn !

Om størrelsen på sikkerhetsstillelsen

Ved beregningen av størrelsen på bankgarantien legger NVE følgende til grunn: NVE bruker 20 000 kWh i forbruk i året fordelt over 12 mnd. Den gjennomsnittlige nettleieprisen blir så ganget opp med forbruket i en måned. Summen netteiere da kan kreve per kunde blir ca. 963 kr. per måned. Dersom en kraftleverandør har ca. 1000 kunder i ett område (ikke uvanlig) blir den totale garantien rett under 1 million kroner.

Dårlig med tid til implementeringen av gjennomfaktureringen

Defo har områdd seg litt og fått tilbakemeldinger fra systemlevaredørene på at selve funksjonaliteten i kundesystemet skal bli ferdig i tide, men de er mer usikre på om implementeringen av dette hos alle kraft- og nettselskapene blir ferdig til 1. september. Vår erfaring er at selskapene gjør det som skal til. Men at det her kan bli dårlig tid, vel vitene om at kundesystemene må oppdateres og at det kreves oppplæring av de ansatte.