Forbrukerne er fanget av fibernettet – skal de settes fri?

Paneldeltakere
Foto: Mediebedriftene
Annenhver innbygger i Norge har ikke mulighet til å velge bredbåndsleverandør. Det betyr at halve landet lever i et internettmonopol uten valgfrihet. Hvorfor kan ikke forbrukerne velge tilbyder av bredbånd og TV-pakker like enkelt som man kan bytte strømselskap og bank?

Dette ble tatt opp under Mediebedriftenes Arendalsuka-arrangement «Fanget i fibernettet. Hvordan sikre valgfrihet for forbrukerne?». Arrangørene ønsket å belyse årsakene til monopoltilstandene i fibernett og lete etter løsninger på hvordan man kan oppnå målet om bredbånd til alle uten unødig sløsing med samfunnsressurser, på en måte som sikrer forbrukernes valgfrihet og mediemangfoldet.

Det var samlet tungvektere fra viktige aktører og organisasjoner innen forbrukerspørsmål, media og digital infrastruktur for å belyse problemet og peke på mulige løsninger.

Forbrukere, samfunnsøkonomi og mediemangfold i fokus

Overordnet snakket deltakerne om tre hovedproblemstillinger knyttet til fibernettet: Forbrukerne, samfunnsøkonomi og mediemangfold. Til tross for god spredning i både virksomhetsområder og politisk ståsted, viste innleggene og debatten at deltakerne nær sagt var enige.

Administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, fremhevet i sitt innlegg at vi må legge til rette for innovasjon og forbrukervennlige løsninger, i tillegg til å legge til rette for mediemangfoldet. Hun påpekte at det er fullt mulig å ha flere leverandører i nettet, og vise blant annet til eksisterende praksis i Sverige og Danmark. I Norge har vi en lukket modell, et tjenestemonopol i nettet, der du er låst til én leverandør uten mulighet til å bytte hvis du er misfornøyd med tjenesten.

Inger Lise Blyverket, som er direktør i Forbrukerrådet, hadde naturlig nok forbrukerens interesser og rettigheter høyt oppe på sin agenda. Det handler blant annet om krav på tilgang til varer og tjenester vi har behov for, krav på å bli sett og lyttet til, og krav på informasjon som trengs for å sammenligne produkter når det gjelder kvalitet og pris. Slik fungerer ikke fibermarkedet slik det ser ut i dag, påpekte hun, og la til at problemet ikke løses med parallelle kabler, men med å åpne fibernettet slik at flere aktører kan tilby tjenester.

Direktør for B2C i Global Connect, Brynjar Andersen, var blant representantene fra bransjen. Han argumenterte for et åpent nett, og mener det er en selvfølge at kundene selv skal kunne bestemme hvilke tjenester de vil bruke. Han mener at bransjen må gå sammen selv og løse problemstillingen ved å åpne nettene for hverandre i stedet for å bygge parallelle nett, men at bransjen trenger et «spark bak» med en frist fra NKOM på rundt ett år.

Morten Braarud, som er markeds- og kommunikasjonssjef i Øvre Eiker Fiber – medlem av Distriktsenergi, sa seg enig med det som så lang hadde kommet opp i innleggene. Han mener at vi ikke bør regulere for reguleringens skyld, og at det beste er at bransjen går sammen og finner gode løsninger.

Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, sa at vi er kommet dit at vi må åpne opp for en annen konkurranse – ikke mellom kablene, men inni kablene. Hvis bransjen selv ikke kan ordne opp i dette, må NKOM komme inn med en regulering. Forbrukerne ønsker å velge hvilke produkter og tjenester de kjøper, og det gjelder også fiber.

Sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, Olav T. Sandnes, var blant annet opptatt av mediemangfoldet, der valgfrihet er en viktig ingrediens – også når det gjelder fiber. Det er mange kunder som opplever at de ikke har reell valgfrihet, dermed får en TV-distributør stor makt over innholdet kunden får tilgang til. Det er et prinsipielt problem, mener han. En form for åpning av fibernettet, helst med en løsning aktørene selv finner, er fornuftig. Konkurranse stimulerer innovasjon og en mer balansert forretningsmodell.

Debatt mellom samstemte politikere

Blant de tre politikerne som deltok var tonen god og temperaturen lav.

Margrethe Haar fra Senterpartiet mener at saken ikke har fått nok politisk oppmerksomhet, fordi man i første omgang har vært opptatt av utbyggingen til innbyggerne. Det er en avgjørende infrastruktur, men man har glemt forbrukerperspektivet. Hun mener det beste ville vært om bransjen selv fant en løsning, men at det kan hende at de trenger noen krav og reguleringer for å få det til.

Tage Pettersen fra Høyre påpekte at det ikke er stor uenighet blant politikerne, men at det er en utfordring de er nødt til å ta tak i, og at det er en gjennomgående vilje fra et bredt politisk miljø om nettopp det. Tidsvinduet er her, bransjen er klar, og det er også politikerne, sier Pettersen.

Kirsti Leirtrø fra Arbeiderpartiet var glad for at bransjen er villig til å se på løsninger, men tror at det må en regulering til. Markedet må stille opp, også spørs det hvor stram reguleringen skal være, sier hun.