Regjeringens kraftskattepakke – et nakkeskudd mot fornybarsatsingen
En samlet fornybarbransje har reagert sterkt og kommet med klare meldinger om at skattepakken fra regjeringen bestående av en økning av grunnrenten fra 37 til 45% og innføringen av et helt nytt høyprisbidrag ikke må vedtas i sin opprinnelige form. I sum skattes fornybarbransjen i hjel og det settes en effektiv stopper for nye fornybare prosjekter.
Regjeringen har i lengre tid, sist i Olje- og energiministerens redegjørelse 19. september, presisert at det på lang sikt er bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen: Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår. Dette er tiltak som bereder grunnen for en grønn reindustrialisering av Norge og er førende for regjeringens energipolitikk.
Da er det mer enn forunderlig at det legges fram en skattepakke som punkterer fornybarsatsingen. En skattepakke som tar fra bransjen og potensielle investorer forutsigbarheten. En skattepakke som neppe er utredet i tråd med utredningsinstruksen og en skattepakke som kan være i strid med grunnlovens § 97 om forbud mot tilbakevirkning. Dessuten står vi overfor en massiv overføring av midler fra norske kommuner og fylkeskommuner til staten. Det er som om en kan lure på om det er ferietid i Finansdepartementet for tiden og om politikerne har forstått hva de har foreslått?
Tilbakevirkende kraft – sterke samfunnsmessige hensyn?
Bare det forhold at Justisdepartements lovavdeling kommer med en rekke forbehold i sin avklaring med hensyn til grunnlovens forbud mot tilbakevirkning, bør bety at regjeringen trekker i bremsen. Når man i tillegg vet at man ikke vet konsekvensene av skattepakken og at forslaget neppe kan være i tråd med utredningsinstruksen, bør man ikke bare trekke i bremsen, men dra hardt i håndbrekket og søke avklaringer før noe vedtas.
Høyprisbidraget er en såkalt handlingsskatt, som begrenser muligheten for tilbakevirkning sammenlignet med en økning i grunnrenten. Her skal tilbakevirkning kun godtas dersom «sterke samfunnsmessige hensyn» tilsier dette. Når vi vet at skatten er med på å punktere fornybarsatsingen og at den samme skatten ikke hensyntar eventuell sikring selskapene allerede har tatt for år fremover, kan denne skatten virkelig spenne bein på en del selskaper og prosjekter. Det kan neppe være å anses som «sterke samfunnsmessige hensyn».
Høyprisbidragets stoppdato må pakkes godt inn av Stortinget
Heldigvis er det etter hvert kommet klare meldinger om at høyprisbidraget skal avvikles etter 2024. Nå må sluttdatoen pakkes godt inn fra Stortingets side, slik at avviklingen av høyprisbidraget er til å stole på.
Forslagene skal vedtas i Stortinget og regjeringen har ikke flertall alene. SV, som er det partiet regjeringen forhandler med først og som de danner flertall med, om de blir enige, ønsker en mer moderat økning av grunnrenten. Og det er kjent at de ønsker at økningen i grunnrenten skal ha virkning fra 28. september, samme dag som forslaget ble varslet. Og SV er klare på at det må slås fast at høyprisbidraget må avvikles i løpet av 2024, og på at høyprisbidraget skal avregnes basert på en gjennomsnittspris på årsbasis og ikke på timesbasis eller månedsbasis, som regjeringen senere har synliggjort at de foretrekker.
Forutsigbarhet – en nødvendighet
Dette er gode takter fra SV, i tråd med det vi og en rekke andre aktører i bransjen har spilt inn. Fra vår side mener vi dessuten at Stortinget må bidra til en forutsigbarhet fremover som kan gjenskape tillitt til beslutningstagerne. Denne type skattepakker i en bransje som lever av forutsigbarhet og langsiktige investeringer er svært betenkelig. Høyprisbidraget må også utredes mer før det eventuelt innføres. Hva vindkraften angår forteller vindkraftaktørene at skattepakken vil gi konkurser og pakken betegnes således som en katastrofe fra vindkraftaktørene.
Uansett, vi vet at fornybar kraftproduksjon er vårt største og viktigste bidrag i den grønne omstillingen. Vi vet at mer fornybar kraftproduksjon vil redusere kraftprisene og vi vet at uten mer fornybar kraft styrer vi mot et kraftunderskudd. Skattepakken som vedtas i Stortinget bør gjenspeile denne kunnskapen. Stortinget bør dessuten sørge for at de regler som vedtas er tilstrekkelig redegjort for og de må være trygge for at ingen regler som vedtas kan være i strid med grunnlovens § 97 – forbudet mot tilbakevirkning. Noe annet er rett og slett flaut.
