Innspill til statsbudsjettet: – Ikke spenn bein på utviklingen av fornybar kraft

Høringen av statsbudsjettets kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen har startet, og Distriktsenergi var til stede for å presentere sine innspill. Vi står i krevende tider der alle må bidra til fellesskapets beste. Samtidig ønsker vi oss ikke et budsjett som risikerer å spenne bein på viktig utvikling av fornybar kraft som vi trenger av hensyn til miljø, for å sikre dem fremtidige kraftbalansen og lavere priser.

Her er Distriktsenergis innspill til energi- og miljøkomiteen:

Utjevning av overføringstariffer

De store kraftprisforskjellene har medført store utgifter for nettselskapene i forbindelse med innkjøp av tap, og dermed en økende forskjell i nettleie mellom landets nettkunder. Dette har regjeringen kommet med tiltak mot gjennom at Statnett skal utbetale deler av sine flaskehalsinntekter til disse nettselskapene for å redusere økningen av nettleien.

Det er satt av 20 millioner i statsbudsjettet, som etter forholdene er til å leve med, men vi forventer en varig ordning med en reell utjevningseffekt. I den anledning mener vi det er best med en brukerfinansiert ordning, for eksempel på̊ lik linje med elavgiften.

Økte budsjetter for OED og NVE for raskere konsesjonsbehandling

Vi stiller oss bak forslaget om å øke saksbehandlingskapasiteten både i OED og NVE. Den enkleste måten å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nett og fornybarprosjekter er å sikre at saken ikke ligger og venter på̊ at ansatte i forvaltningen tar i saken. Den tiden bør med dette være forbi.

Strømstøtteordningen

Vi stiller oss bak strømstøtteordningen til landets husholdninger og i all hovedsak til utformingen av denne. Vi vil likevel bemerke at det kan være på̊ tide å se på̊ sider av denne etter såpass lang tid, og at man så kjapt som mulig rydder opp i at det er kunder med fastprisavtaler under innslagspunktet for ordningen som får betalt for å bruke strøm. Det undergraver ordningen og det medfører sløsing av energi.

Økning i grunnrenteskatt fra 37 til 45 %

Økt skattetrykk reduserer investeringsinsentivene i vannkraften, da de fremtidige resultatbidragene reduseres.

For å redusere skadevirkningene burde også̊ kostnadene til leie av fallrettigheter kunne fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. Det er kommunisert at kraftselskapene eier fallrettighetene til kraftverk som betaler grunnrenteskatt. Dette stemmer ikke, en økende grunnrenteskatt og manglende fradragsrett for leie av fallrettigheter er en stor risikofaktor i utbygging av nye vannkraftprosjekter.

Det må igjen innføres en friinntekt som sikres at normalavkastning beskattes ordinært og ikke som superprofitt.

Høyprisbidrag når kraftprisen overstiger 70 øre

Dette innebærer en marginalskatt som på̊ papiret er på̊ 90 %. Manglende fradrag for kraftprisavhengige kostnader til innmating og falleie kan imidlertid innebære en marginalskatt på̊ langt over 90 %.

Redusert beredskap da kraftsystemet er avhengig av effektkjøring i større grad med utfasingen av fossil produksjon. Det lønner seg ikke å rigge vannkraftprosjekter som baserer seg på̊ å produsere mye med høye priser når det er behov for det, men derimot levere energi over tid og da aller helst opp mot 70 øre og ikke over.

Vannverdien reduseres gjennom at produsentene får signal om å kjøre inn mot 70 øre og ikke over. Det betyr at vannet ikke vil bli optimalt utnyttet gjennom året, slik systemet er i dag.

Du kan lese innspillene til energi- og miljøkomiteen i sin helhet her, og se sendingen fra høringen her.

Distriktsenergi har også levert innspill til finanskomiteen.

Innspillene kan leses her.